Eg har rett og slett prøvd å strikke meg gjennom flest muleg av diagramma hennar frå den vesle boka "Norske
strikkemønstre" - i eitt og same plagg. Så systematisk (og sprøtt) har eg vel aldri arbeidd meg gjennom ei bok før!
Dessverre (sukk!) har eg ikkje den norske originalutgåva (frå 1929 og seinare), men
"selbuvott-entusiasten" Terri Shea har fått eit amerikansk forlag til å trykkje opp den engelske versjonen frå 1965 på nytt, pluss at ho har skrive eit eige forord og etterord - og vel også lagt inn ein del nye foto etter det eg forstår.
Eg vart veldig inspirert då eg fekk ideen om å vandre gjennom (litt av) den norske mønster-historia på denne måten, og la i veg i raskt tempo, men etter ei stund fekk eg temmeleg kalde føter: Oi, ville ikkje dette bli veldig kaotisk og rotete når eg berre hoppar frå mønster til mønster?
Men no når eg slynger det ferdige resultatet - 139 cm langt - rundt halsen synest eg det er overraskande harmonisk. Å berre bruke to fargar var nok lurt. Og takka vere rør-forma er Sibbern-skjerfet også fyldig og lunt, spesielt på ein sur og vindfull februar-dag som denne. Takk, Annichen!